Filmanalyse – ”Pitbull Terje”
Kine Sjøberg, 2STE

Den norske barne- og ungdomsfilmen ”Pitbull Terje” er skrevet av Endre Lund Eriksen, og kan kategoriseres som en julekomedie. Filmen ble produsert av Finn Gjerdrum, Torleif Hauge og Stein Kvae i 2005, og har en spilletid på ca. 1t og 25min.

Handlingsgangen i filmen har en tidsrekkefølge, hvor det bare vises handling fra dag til dag, og ingen tilbakeblikk fra fortiden. Handlingen fortsetter helt til filmen viser en slutt:

Dramaturgien i filmen: Introduksjon hvor vi blir kjent med Jim (Petrus A. Christensen) og hans playmo fantasiverden i animasjon. Videre blir vi introdusert for Jims mamma – Astrid (Kristin Skogheim) som lider av angst. Hun går aldri uten for døren, og derfor er det Jim som er far i huset, og må ta vare på moren sin. Han blir sendt ut i den lokale dagligvare foretningen for å handle. Det nærmer seg jul, og Jim har mye å ordne med.
På skolen er Jim en helt annen gutt. Han er mindre enn alle andre, og blir ofte mobbet og herset med. Guttene i klassen tvinger han til å kjøpe alkohol og røyk for dem, og Jim er den som tar på seg skylda når noe skjer. Derfor kan det sies at kameratene ikke er ordentlige kamerater.
For å slippe unna stress, mas og julestri har Jim en fantasiverden av playmo i garasjen sin. En dag får guttene i klassen vite om denne garasjen, ødelegger fantasiverdenen, og bestemmer seg for å arrangere fester hos Jim.

Komplikasjonene i filmen starter da overvektige Terje (Jørgen Foss) og hans far (Atle Antonsen) dukker opp. Terje begynner som ny elev i Jim og kameratenes klasse. Han ønsker å bli kalt for ”pitbull Terje” fordi han påstår at han har en kjempe stor pitbull.
Jim er ikke interessert i å bli noe mer mobbet enn han er fra før, og hører derfor på rådet fra ”kameratene” om at å bli venn med Terje, ikke er så lurt. Det viser seg å være vanskeligere sagt enn gjort, da Terje har et sterkt ønske om å bli bestevenn med Jim, og bare med Jim.
Terje lever med en alkoholisert far, som jobber som ”senternisse” på storsenteret, og har det ikke like lett i nå ved juletider han heller. I tillegg er det ingen som ønsker å være venn med han.
Terje fortsetter å komme til Jim, følge etter han, og leke i garasjen hans, selv mot Jims vilje. Han får en god tone med Jims mor, og etter noen dager blir Jim vant med å ha Terje rundt seg. De finner ut at begge er like glade i å leke med playmo, og blir gode venner. I skjul, helt til Jim avslører en del av Terjes hemmeligheter, og alt er ikke like greit lenger. Jim og Terje møter på en del konflikter som må ordnes opp i.

Det første vi legger merke til i filmen, er at Jim ikke har det så greit. Og at Terje dukker opp i hverdagen hans gjør det ikke bedre, men verre.

Resolusjon: Ting bygger seg opp til å bli virkelig ille for Jim, og vendepunktet i filmen er når kameratene til slutt finner ut at Terje og Jim, til tross for deres mening, har blitt venner. Da gjør Terje det han kan for å holde Jim vekk fra trøbbel og bråk. Han ordner det slik at det blir lenge til Jim får bråk med guttene i klassen igjen.
Det ser ut til å ordne seg for både mamma Astrid, Jim, Terje og pappa ”senternisse” rett før julen ringer inn.

Filmen har virkemidler som sang/musikk og animerte scener.
Når vi får innblikk i Jims fantasiverden ser vi scener hvor Jim er den store helten. Scenene er ikke lange, men viser oss hva Jim egentlig tenker. De hjelper oss til å finne ut av uklare spørsmål. Som for eksempel når Jim redder Playmo-Hanne ut av fengslet fra Playmo-Kurt og Playmo-Roger. Da får vi vite at Jim faktisk er forelsket i Hanne, og at det ikke bare er noe vi har trodd tidligere.

Kamerabruken og bildeutsnittet viste både totalbilde, og halvtotalbilde men også noe nærbilde.
I mesteparten av filmen ble det brukt totalt bildeutsnitt. For eksempel når det ringte på døren til Jim, eller på storsenteret. Halvtotalt bildeutsnitt ble brukt når de lekte i garasjen, eller i huset og på moren til Jim, men også mye generelt i filmen. For å vise ansiktsutrykk i spesielle situasjoner, eller reaksjonene til Terje og de andre ble det brukt nært bildeutsnitt. Ultratotalt og ultranært bildeutsnitt ble mindre brukt.

Dette er som sagt en julefilm, men man får ikke den gode, gamle julestemningen.
Filmen hadde en del morsomme trekk, men viser oss en annen side av en situasjon mange er i.